Trøtt i trynet og lett filosoferende..

Jeg er tidlig oppe i dag for andre dag på rad, prøver å komme ut av den den dårlige rytmen med å "sove lenge, ikke få sovne på normal tid, dermed sove lenge" feriemodusen.. Jeg liker jo generelt å være oppe lenge, men å ligge å vri seg til i totiden når jeg har lagt meg tolv er jeg lei av, med eller uten hjelp av musikkelskende naboer.. Så nå har jeg sparket meg opp for andre dag på rad. Litt greit å få inn en viss normal rytme før jobb på mandag... Ellers uheldigvis en grå dag.Hvorfor la jeg meg ikke ut på terrassen i går?!

Tenker ellers litt på dette med arkitektur, kultur og rikdom.. Jeg skulle ønske at Norge var et rikere land litt tidligere i historien. Naturen i Norge er flott, men når det gjelder arkitektur i den gjengse norske by er det ofte ikke så mye å skryte av... Det er mye kjedelig, rart, lite gjennomtenkt og lite harmonisk spør du meg.

Sette seg ned, lese i en bok, kikke på folket, føle roen.

Flott inngangsparti

Nydelig takhimling med utrolige detaljer i englevingene

Mange la joggeturen sin hit..

 

Jeg lurer; Hva gjør det med et menneske å være omgitt av vakre bygninger, parker og skulpturer i bylivet hver dag? Blir en mer opptatt av estetikk, kunst eller historie? Eller blir en blind for det rundt seg? Slik som vi kan være blinde for hvor flott norsk natur er, tror jeg også pariserene blir blinde for det som er fint der. Vi mennesker tar ofte ting for gitt når vi har det. Men likevel tror jeg at vakre omgivelser gjør noe med en. På et eller annet nivå blir en påvirket av miljøet rundt seg. Det kan vel sammenliknes med det å sitte å se ut over et stille vann, øynene liker å se på noe pent, og en blir roligere. Men så kommer spørsmålet,-hva er best? Hva imponerer oss mest? Naturen selv eller det som er menneskeskapt? Hmm?! Hehe..ok, nå skal jeg gi meg her i fjasingen min.. Det rumler i magen også. Brød til folket!!