Vi er så få her i landet..

hver fallen er bror og venn sier Nordahl Grieg sitt dikt, og ja, i disse dager er vi et  helt folk i sorg. De siste dagene har jeg sikkert som store deler av Norges befolkning sett og hørt på nyhetssendingene nesten kontinuerlig, tørket på tårer og svelget og svelget på en dirrende klump i halsen... Det er helt forferdelig det som har skjedd, jeg har ikke ord...

Det var våre egne som døde, og det var en av våre egne som er ansvarlig. Det er forferdelig grusomt, men midt i det hele tenker jeg at det på en måte godt at den ansvarlige er en av våre egne. Det hatet som jeg er redd hadde oppstått mot de som av noen oppfattes "de andre" i landet vårt, om det var "de andre" som hadde gjort det, hadde ikke vært av det gode og gjort helingsprosessen mye vanskeligere. Istedet kan vi nå stå samlet og støtte hverande etter en psykisk syk manns udåd, og forhåpentligviss slippe usaklige hatmeldinger og hathandlinger mot andre uskyldige.

Er også imponert og stolt over måten norske politikere har håndtert krisen, og alle heltene som trådde til for å hjelpe andre mennesker. Det gir meg håp. Det er fint og positivt at når slikt skjer så er vi der for hverandre uansett hvilken religion eller politisk ståsted en har. Synes også det er flott og klokt mye av det som har blitt sagt. Dette for eksempel:
A young AUF member, in an interview on CNN was asked if they now wanted to fight terror....Her response was:

"If one man can show this much hate think how much love we can show together" ♥

Varme tanker sendes til alle de som er rammet av disse forferdelige terrorhandlingene.