dag for tårer

ikke sånn
ikke nå
så trist
vanskelig å forstå

for tidlig
for sent

salte dråper
svelger tungt
så alt for, alt for ungt





Livet er kort, derfor: bryt de små reglene, tilgi raskt, kyss sakte, elsk sterkt, le ukontrollert, og aldri angre på noe som fikk deg til å smile. Livet er kanskje ikke den festen vi håpet på, men, mens vi er her, kan vi like godt danse.

Ikke tøft å være død

Ikke tøft å være død er et utrolig bra og tankevekkende trafikksikkerhetsopplegg for 10. klassinger! I dag hadde vi besøk av to politibetjenter og et trafikkoffer, og de var så flinke! Morsomme, kunnskapsrike og ærlige, og de traff. Vi lo, vi lo masse av et festlig dramastykke og kjappe replikker og vi gråt, noen inne i seg, andre mer utenpå. Det var sterke historier som ble fortalt, om sterke opplevelser, om livsvarige skader og smerter, livsvarige mareritt og død. Det var fælt og det var fint. Jeg håper og tror budskapet sank inn. For  som jeg sa til elevene etterpå "Jeg har virkelig ikke lyst å måtte gå i begravelse...OK?!"



Svart kvite bilete
og der
der er ho eg aldri traff

andletet kjenner eg godt
lukkeleg på ferie, stolt i hagen
ung hjå fotografen
smilande

ho som skulle haldt meg på fanget
strikka borneklede
og skjemt meg heilt ut

tårer
for morfar
for mor
for meg

det ingen prata særleg om

skulle så gjerne
fått eit mormorsmil
hatt eit mormorfang


Jeg har en mormor som døde i en trafikkulykke da moren min var ca 17 år, altså før jeg ble født. Det føles litt teit å si det, men jeg har sett på bilder av henne og alltid lurt på hvordan hun var, og hvordan det hadde vært om hun hadde levd. Jeg har sett på søstrene hennes og tenkt, -hun der likner egentlig litt, kanskje mormor hadde sett sånn ut nå? Kanskje mormor var sånn? Snakket sånn?

Da jeg var liten lurte jeg mye på om mormor kikket ned på meg fra himmelen, og om hun kanskje visste at jeg tenkte på henne eller hørte det hvis jeg snakket til henne. Lurer egentlig ennå litt på det.. ;o) Syntes også synd på mammaen min som mistet mammaen sin. Håpte, og håper jo, at jeg ikke vil oppleve det. Men kan en savne en person en aldri har møtt? Ja, på et vis...

dagens første kamp

klasj
der ligger det mellom oss
i form av en feil strømpebukse
feil bukse
opptil flere feile strømpebukser og bukser
det er ikke måte på hvor feil

sinnaøyenbrynene
snurpeleppa
tårene som spretter
sinnabein som spreller
sparker
og banneord jeg kunne ha sagt
hadde det ikke vært for små ører

det klør
det svir
på usynlige mystiske steder
og alle buksene er uansett feil
teit, trang, vid
uuuuuuæææææææh
og det svir
og tårene spretter

adrenalinet koker
uuuuuuuuuuuuæææææh
døren slamres
banneord mumles
mens det hyles

DUSTEBÆSJ
mamma er en DUSTEBÆÆÆÆÆSJ
(uten tvil)
hyl, ul, hulk

så
tassende føtter
et taust bustetroll i strømpis
avleverer lapp med skeiv skrift

"mamma, eg er lai meg"

og en klem
mange klemmer
noen sannhetens ord
buksa kommer på
finally
(arg)


Jadda! Det var den kjekke starten på dagen her i dag. Etter det har fred og ro stort sett hersket. Det har sin naturlige forklaring i at Lillesnupp har vært med venninne på lekeland noen timer mens en viss dustebæsj fikk jobbet og skrevet av seg litt frustrasjon...

Lurer på om det er en ny trassalder vi er inne i. Det har vært litt vel mye feil strømpiser, luer og bukser samt småhypokondrisk sviing og kløing i det siste. Ikke helt enkelt alltid å være pedagogisk rolig og avbalansert når Lillesnupp blir til Lillemonster og jeg blir til Fnatt Fnattesen/Dustebæsj... Men nå er vi verdens beste Lillesnupp og verdens beste mamma igjen. Så lenge det varer...

uten manus

hei du

jeg leter etter ordene

som ikke finnes i manuset

så slitsomt å improvisere hele tiden

jeg blir litt usikker på rollefiguren

hvem hun egentlig er

hvordan hun reagerer

og motspillerene

hvem er de egentlig?

det må jo henge sammen

på et vis

hva er neste scene?

og er dette en farse

eller et stort kjærlighetsdrama, sånn med tragisk slutt

men om det er tragisk slutt

så vil jeg vel egentlig ikke ha hovedrollen...

vil jeg det?

-O Romeo, O Romeo wherefore art thou Romeo...

liksom...

hva søren?

er det ingen som kan svare?

skal vi liksom improvisere hele skiten?

hvor er regissøren? manusforfatteren?

Gud...

hallo?

hvor dyptpløyende skal en liksom være i disse rollene?

kan jeg trekke meg?!

halloooooo?!

julekvelden på kjerringa

det er nå jeg skulle hatt minst fire sorter klar
planer om flere
julerent og pent hus
ørten nikkende nisser
julekrybbe
små lekemus i krokene
kort sendt
pakker kjøpt
englevinger
og selvsagt
Guds fred i stugu

istedet har jeg

kaniner

av den superfertile sorten

litt her og litt der

sjokoladekalender fra Spar

og svære tunge forpliktelser

å pakke seg inn i

(hekkan, hekkan, hekkan)

men

det pleier ordne seg

for sånn småsnille piker
(bare de tar seg selv i nakken)

i tåkeheimen

rullar landskapet
grønglinsande duggvått
som nytt
før

lange rekkjer
lagd av manneryggar
no langt under torva
stein på stein
minne, merke, meining

fortida svinsar med halen
om eg berre kunne stige ut

men
trollsk dis lettar
og
dørene lukkes

igjen

grumsete
mudderbunn
synker ned
ser ikke
kjenner bare
dette tunge klamme
velte over

Solnedgang

ringverknader

ein drope raudt

frå kveldsola over ein stille fjord

orda
ein nymåla båt
frå han til henne
og tilbake igjen

penselen som ei åre
glei lett
skapa ringar

dropen flaut ut

ana ikkje
berre mildt håpa
på ringverknadane

enno
same båt
same fjord
same sol

Rambling on

Snart er det fly til Bergen og Kent konsert..

Kjenner i liten grad til bandet, har nesten ikke har fått forberedt meg og hørt noe på dem slik jeg hadde tenkt. Litt inntrykk av mye popsynth kanskje?!  Og fra pålitelige(!?) svensker har jeg hørt at enten er tekstene skikkelig dype, eller "bare nått som lyder bra tilsammans.." Kan nynne litt med på den der "ingenting, sen kom ingenting, sen kom ingenting"sangen vil jeg tro.. Meeeen, det blir sikkert bra! Jobbfri, søting, hotell og konsert,-det har liksom ingrediensene til å bli en bra helg..

Søtingsnuppa hadde med ny barnehagevenninne hjem i kveld.  Koselig! Det ble full prinsesseutkledning, sminking, dansing, kortspill, barnetv med gulrot og drueknasking av småprinsesser i saccoen,men mormors hjemmelagede knekkebrød fallt ikke i venninnesmak, så da ble det pannekakemekking til kvelds.. Ikke fordi jeg ikke hadde handlet brød..neida...neida.. ;o)

Ellers kjøpt meg ny sykkel! Juhuuu! Blir noe annnet enn den gamle tunge kjerringsykkelen med korg. Nå blir det ut på tur, aldri sur! (Nesten) Men glemte å kjøpe lås...et lite problem..Godt jeg ikke trenger den før i morgenkveld.. 

stolpar

svaiande i vinden

dirrande signal

lysår unna

klump

som de grå skyene
faretruende nær
demningsbrist


Noen ganger er det å jobbe med og sammen med mennesker vanskelig. Denne gang fordi jeg kommer til å savne den søte snille snella sååååå mye.. Har følt meg som en sippegurifjortis i hele dag...
Det skulle vært ulovlig å gå ut i barselpermisjon!! ;)

Taushetsplikt..

Jeg har det. Det er ikke bare lett.

Den kan være greit å "gjemme seg bak",tungt og vanskelig å holde, veldig begrensende, eller det kan være heilt greit og helt nødvendig. Og noen få ganger må man gå videre med det man får vite. Stort sett synes jeg taushetsplikt er helt i orden og nokså problemfritt. Med kollegaer kan en diskutere mer eller mindre åpent, få hjelp med eventuelle situasjoner og få forståelse.

Men så er det familie, venner og samfunnet ellers...
Kjenner at det kan være vanskelig i sosiale sammenhenger når jeg kunne tenke seg å dra en ultramorsom historie om hva som skjedde på jobb i dag. Å delta i en diskusjon "på likefot" med venner hadde vært kjekt.. Opplyse litt om realiteter. Jeg kunne tenke meg å skrive om det jeg ser.

Men da er det å veie sine ord og å ha tunga sånn cirka beint i munnen... Fordreie litt, utelate navn, tidspunkt eller andre mulige identifiserbare detaljer.

taushetsløftet
forkrøpler tungen

jeg låses inne
i ting jeg ser
opplever
puster
fastbundet
i ting jeg ikke kan si

så jeg tier mest
smiler
finner få ord

ordene har navn
farlige navn og forhistorier
de roter og roterer rundt
skyter opp i innfall
men faller
inn under sofaen

og jeg leker sofapute
stille, myk, kjedelig
tilsynelatende komfortabel
unntatt glidelåsen i siden

det er sjelden man åpner puter
bare om en er riktig riktig nysgjerrig
eller puten er skitten nok
rødvinflekkete for eksempel



Orda eg ikkje kan sei




-og litt til