Ventetid...

Vi har kanskje, kanskje ikke kjøpt hus...
AAAAARRRRG... Det vil si, klokka 12 i morgen vet jeg. Håper virkelig ikke noen med lengre ansiennitet i boligbyggerlaget bestemmer seg for å snatche det fra oss... Da blir jeg litt sur. Jeg vet allerede hvor det meste skal stå, så ja, jeg vil helst ha det huset...

På den positive siden trenger jeg ikke da rydde og vaske som en gal, kaste, gi bort og stue vekk masse dilldall før bildetagning og visning her...

Kryssr fingrene.

lakenskrekk

Hjemme fra koselig foreningskveld med jentene, supermett, home alone og slett ikke klar for senga enda. Burde være det, men jeg har visst utviklet litt lakenskrekk.. ;) Mye kjekkere å dille på spotify, facebook og twitter...

Og så plages jeg av "skal, skal ikke og hva om" tanker... Litt lyst å kjøpe et hus...eller egentlig veldig lyst å kjøpe hus... Banken har gitt klarsignal, men er vi klare?Og vil vi ha akkuratt det? Tipper egentlig at det går langt over prisantydning. Foreløpig sitter vi på gjerdet iallefall... arg...

Mystisk gul lapp

var klistret fast på sykkelsetet mitt fra en veldig mystisk og veldig snill nabo. Jammen ikke verst altså! Lurer på hvem det er...  Dameskrift?! I alle fall en god start på dagen!

Ellers hadde vi masse hyl, skrik og tårespretting i heimen i ettermiddag, men mammaen var hard og stod på at vi SKULLE på svømming uansett, og det var jammen bra, for i dag hadde Lillesnupp det store gjennombruddet! Yeyh! Skjønner jo godt at det ikke føles så veldig stas når alle andre får ting til og ikke en selv. Det er vel noe alle kan kjenne seg litt igjen i, lett å ville gi opp da, derfor utrolig flott at det gikk så bra i dag. Det var en liten  dame som var veldig dansende glad og stolt av seg selv etterpå, og som fikk handle is og gå på skrytebesøk til mormor. ;o)

Ikke tøft å være død

Ikke tøft å være død er et utrolig bra og tankevekkende trafikksikkerhetsopplegg for 10. klassinger! I dag hadde vi besøk av to politibetjenter og et trafikkoffer, og de var så flinke! Morsomme, kunnskapsrike og ærlige, og de traff. Vi lo, vi lo masse av et festlig dramastykke og kjappe replikker og vi gråt, noen inne i seg, andre mer utenpå. Det var sterke historier som ble fortalt, om sterke opplevelser, om livsvarige skader og smerter, livsvarige mareritt og død. Det var fælt og det var fint. Jeg håper og tror budskapet sank inn. For  som jeg sa til elevene etterpå "Jeg har virkelig ikke lyst å måtte gå i begravelse...OK?!"



Svart kvite bilete
og der
der er ho eg aldri traff

andletet kjenner eg godt
lukkeleg på ferie, stolt i hagen
ung hjå fotografen
smilande

ho som skulle haldt meg på fanget
strikka borneklede
og skjemt meg heilt ut

tårer
for morfar
for mor
for meg

det ingen prata særleg om

skulle så gjerne
fått eit mormorsmil
hatt eit mormorfang


Jeg har en mormor som døde i en trafikkulykke da moren min var ca 17 år, altså før jeg ble født. Det føles litt teit å si det, men jeg har sett på bilder av henne og alltid lurt på hvordan hun var, og hvordan det hadde vært om hun hadde levd. Jeg har sett på søstrene hennes og tenkt, -hun der likner egentlig litt, kanskje mormor hadde sett sånn ut nå? Kanskje mormor var sånn? Snakket sånn?

Da jeg var liten lurte jeg mye på om mormor kikket ned på meg fra himmelen, og om hun kanskje visste at jeg tenkte på henne eller hørte det hvis jeg snakket til henne. Lurer egentlig ennå litt på det.. ;o) Syntes også synd på mammaen min som mistet mammaen sin. Håpte, og håper jo, at jeg ikke vil oppleve det. Men kan en savne en person en aldri har møtt? Ja, på et vis...

Har du krossedodlar i doddelideisen?!

Det er den snille versjonen av den sangen Lillesnupp nå har begynt å synge... Ei i klassen som visst kunne litt av denne her med "binglebær i rompa"... Jeg vil jo helst at ting skal være riktig jeg, så jeg måtte jo selvfølgelig forklare disse bærene , og i opplysningens ånd vise henne originalen. Smart?! Ehem... Den var ikke uventet veldig festlig, selv om det var en god del andre ord der som jeg klokelig ikke tok meg bryet med å forklare... Tror ikke hun skal få se den særlig mer, hun er en reser på å lære seg tekster...

Fordommer satt på spissen...

I dag har blant annet "Et dukkehjem" av Ibsen, likestilling, samfunn før og nå, modenhetsforskjell mellom gutter og jenter, fordommer og spesielt innvandring til landet blitt diskutert. Lett blanding. Engasjerte var de stort sett. Det som gikk igjen, som egentlig ikke var en spesielt stor overraskelse, var en "vi" og "de" holdning, og det at "vi må først ta vare på våre egne før vi kan hjelpe andre." Ikke visste jeg hvor stor omsorg dagens unge har for uteliggere, rusmisbrukere og prostituerte, og hvor redde enkelte var for feil bruk av skattepenger...

Ok..da tenkte denne frøknen ut et noe på spissen tenkt scenario. Vi har to personer:
1) 57 år gammel norsk psykisk ustabil rusmisbruker og uteligger som ikke har hatt jobb de siste 30 årene. Har flere ganger fått hjelp, men faller stadig tilbake til livet på gata.
2) 17 år gammel gammel irakisk gutt, noe redd og alene på asylmottak. Foreldre og bestevenn drept. Gode evner, grei gut som drømmer om å bli tannlege.

Hva er god bruk av skattepenger? Hvem bør den norske stat bruke mest ressurser på? Og er svaret styrt av fordommer? Den ene eller andre veien.. Ja, jeg bare spør...

Linselus..

Etter ca 29 år med diverse mer eller mindre kledelige briller så har jeg nå for første gang fått meg linser. Forandring fryder, tenkte jeg. Nå blir jeg så vakker og ven, slipper duggete og evig skitne, kladdete brilleglass, og så hadde det jo vært litt kult å dukke opp på julebord eller hos søting uten briller. TA-DAAA! liksom... (nå er jo det avslørt for enkelte med å skrive her da, men drit i..)

Joda... Får linsene både på og av uten særlig problem, hatt dem på i flere timer i går og noen timer i dag, men de KLØØØØØR!! Noe så inni.... Øyedråper har jeg ikke her hjemme, -og skal de kjøpes hos optiker eller apotek tro? Linsevæske kunne brukes til formålet, men det var litt mislykka og jeg var kanskje litt pysete da jeg prøvde å få det til.  Irriterende greier, ser bra egentlig, men veldig forstyrrende å føle seg stiv og tørr i øynene hele tiden... What to do?!

Ellers så hadde Lillesnupps teatergruppe juleavslutning i går, og det gikk kjempebra. Flink og søt gjeng!  Det morsomste var klovnene som glemte noen replikker, fikk fjolla og lo så masse av seg selv. Før showet startet var jeg i sminken nede i kjelleren, og sminket både klovner, tryllekunstnersnurrebarter, pene damer, ballerina og ei heks med edderkopper og hoggtenner. Heldigvis hadde mormor holdt av sete til meg i salen, for det var rimelig stappfullt. Syns ungene var skikkelig tøffe egentlig. Mange av de store sang solo. Jammen ikke verst! Tror de har utrolig godt av å prøve seg på en scene.

Store og små samtaler

Når jeg tenker over det så snakker jeg med utrolig mange i løpet av en dag... For å telle opp en liten dag; i dag på jobb vil jeg tro ca 70 personer i mer eller mindre personlige samtaler, så ble det 4 pr telefon, 1 på butikken, et møte med 3, et møte med 5 og ellers ørten tekstmeldinger. Litt skremmende på en måte...litt mange å dele seg på...

Men, den fineste samtalen i dag var Lillesnupps første utviklingssamtale på skolen. Den gikk veldig bra! Lover godt for fremtiden. :)

Trøtt i trynet og lett filosoferende..

Jeg er tidlig oppe i dag for andre dag på rad, prøver å komme ut av den den dårlige rytmen med å "sove lenge, ikke få sovne på normal tid, dermed sove lenge" feriemodusen.. Jeg liker jo generelt å være oppe lenge, men å ligge å vri seg til i totiden når jeg har lagt meg tolv er jeg lei av, med eller uten hjelp av musikkelskende naboer.. Så nå har jeg sparket meg opp for andre dag på rad. Litt greit å få inn en viss normal rytme før jobb på mandag... Ellers uheldigvis en grå dag.Hvorfor la jeg meg ikke ut på terrassen i går?!

Tenker ellers litt på dette med arkitektur, kultur og rikdom.. Jeg skulle ønske at Norge var et rikere land litt tidligere i historien. Naturen i Norge er flott, men når det gjelder arkitektur i den gjengse norske by er det ofte ikke så mye å skryte av... Det er mye kjedelig, rart, lite gjennomtenkt og lite harmonisk spør du meg.

Sette seg ned, lese i en bok, kikke på folket, føle roen.

Flott inngangsparti

Nydelig takhimling med utrolige detaljer i englevingene

Mange la joggeturen sin hit..

 

Jeg lurer; Hva gjør det med et menneske å være omgitt av vakre bygninger, parker og skulpturer i bylivet hver dag? Blir en mer opptatt av estetikk, kunst eller historie? Eller blir en blind for det rundt seg? Slik som vi kan være blinde for hvor flott norsk natur er, tror jeg også pariserene blir blinde for det som er fint der. Vi mennesker tar ofte ting for gitt når vi har det. Men likevel tror jeg at vakre omgivelser gjør noe med en. På et eller annet nivå blir en påvirket av miljøet rundt seg. Det kan vel sammenliknes med det å sitte å se ut over et stille vann, øynene liker å se på noe pent, og en blir roligere. Men så kommer spørsmålet,-hva er best? Hva imponerer oss mest? Naturen selv eller det som er menneskeskapt? Hmm?! Hehe..ok, nå skal jeg gi meg her i fjasingen min.. Det rumler i magen også. Brød til folket!!

Hmm..

Har kommet inn fra terrassen og diller litt hit og dit i blogglandia, leser litt her og der, og det er jammen rart hvor en kan havne om en klikker seg videre innover på diverse linker.. For eksempel inn på megapopulære fjortisblogger med ørten selvportrett, konkurranser og lite skjult sminke/sko/klærreklame og greier...eller på strigla interiørblogger som er mistenkelig like..eller på flotte håndarbeidsblogger, fotoblogger eller avanserte matblogger som gir meg inspirasjon, samt en dæsj mindreverdighetskomplekser.. Hmm...

Jeg innser at jeg har ikke noe konsept, jeg har ikke noe jeg er superflink til, og jeg gidder iallefall ikke styre på med noen konkurranser.. Jeg bare diller og daller...og det er egentlig like greit..for meg..  ;)

(Og nei, jeg legger definitivt ikke ut bikinibilder for avstemming...hehe..nice try..)

Sånn ellers er det EN dag igjen..  FERIE!!!
Det skal bli herlig...