Vi er så få her i landet..

hver fallen er bror og venn sier Nordahl Grieg sitt dikt, og ja, i disse dager er vi et  helt folk i sorg. De siste dagene har jeg sikkert som store deler av Norges befolkning sett og hørt på nyhetssendingene nesten kontinuerlig, tørket på tårer og svelget og svelget på en dirrende klump i halsen... Det er helt forferdelig det som har skjedd, jeg har ikke ord...

Det var våre egne som døde, og det var en av våre egne som er ansvarlig. Det er forferdelig grusomt, men midt i det hele tenker jeg at det på en måte godt at den ansvarlige er en av våre egne. Det hatet som jeg er redd hadde oppstått mot de som av noen oppfattes "de andre" i landet vårt, om det var "de andre" som hadde gjort det, hadde ikke vært av det gode og gjort helingsprosessen mye vanskeligere. Istedet kan vi nå stå samlet og støtte hverande etter en psykisk syk manns udåd, og forhåpentligviss slippe usaklige hatmeldinger og hathandlinger mot andre uskyldige.

Er også imponert og stolt over måten norske politikere har håndtert krisen, og alle heltene som trådde til for å hjelpe andre mennesker. Det gir meg håp. Det er fint og positivt at når slikt skjer så er vi der for hverandre uansett hvilken religion eller politisk ståsted en har. Synes også det er flott og klokt mye av det som har blitt sagt. Dette for eksempel:
A young AUF member, in an interview on CNN was asked if they now wanted to fight terror....Her response was:

"If one man can show this much hate think how much love we can show together" ♥

Varme tanker sendes til alle de som er rammet av disse forferdelige terrorhandlingene.

Musikk til glede,- og sorg

Sanger som treffer deg rett i hjertet, som river i det, smelter det, lapper det, heler det eller fryder det. Noen ganger hjelper det å høre på fine sanger synes jeg. Alle har vi vel våre musikkøyeblikk og favorittsanger. Noen ganger blir vi glade og ekstatiske om den helt rikitge sangen er der, andre ganger renner tårene... Hvor hadde vi vært uten musikk og sang?!

I dag hadde vi konsertbesøk fra den kulturelle skolesekken."Last call" het stykket og handlet om sangeren Eva Cassidy som døde av kreft bare 33 år gammel. Det var bare så rørende og fint stykke. Nydelige sanger!Det traff mange av oss. Jeg slet virkelig med holde tårene tilbake... (Ikke så gøy å begynne å grine masse på jobb uten vannfast mascara..) Her er, så vidt jeg forstår, det eneste videoklippet av Eva Cassidy:




Ellers så skal jeg i begravelse i morgen, og jeg kjenner at jeg gruer meg. Veldig.Klumpihalsenalleredeveldig.

Tenn lys for noen du er glad i

Tenn et lys for de som ikke lever, tenn et lys for de som lever.

Tenn et lys for de som er syke, tenn et lys for de som er friske.
Tenn et lys for de som er gamle, tenn et lys for de som er unge.
Tenn et lys for de du er gla i!
Inviter alle dine venner, og bli med å tenn et lys for alle de vi er glade i ♥

Klikka meg innpå hendinga Tenn et lys for de du er glad i på facebook med denne teksten. Mellom 19.30- 22.30 i kveld er det så langt ca 35110 mennesker i Norge som tenner lys. Leste litt kommentarer på sida og kikka i galleriet der folk har lagt inn bilder av mennesker de er glad i som nå har gått bort. Uff, det var bare så utrolig mye trist... Det skal ærlig innrømmes at det rant noen tårer. På et bilde stod det er fint dikt, med ukjent forfatter virker det som, så jeg drister meg til gjengi det her:

Og hvis jeg går bort mens du ennå er her,

så vit at jeg lever videre, og

reagerer på en annen rytme,

bak et tynt slør du ikke kan se igjennom .

Du kan ikke se meg,

så du må ha tro

Jeg venter på en tid da vi kan streife

sammen igjen,

-inntil da lev ditt liv i fulle drag

og når du trenger meg ,

bare hvisk mitt navn i ditt hjerte

Jeg vil være der