- Mamma, kan vi snakke om noe?,sier Lillesnupp etter å ha ropt meg inn på soverommet. Hun burde egentlig ha sovet nå, tenker en noe frustrert mamma. Men det klarer hun visst ikke. Store blå øyne forteller meg at det er noe.
-Hva er det?, spør jeg.
-Jeg tenker på han der bombemannen..., sier hun stille.
-Ok. Er du redd?, spør jeg og setter meg ned.
-Mhmm, nikker lite fjes alvorlig på puta.
-Han kommer ikke her, sier jeg. Han er i fengsel, og der skal han være veldig,veldig lenge. Så han trenger du ikke være redd for. Han kan ikke lage noen bomber mer.
-Men tenk hvis noen andre lager en bombe da.., sier Lillesnupp.
-Mhm..Men det tror jeg ikke noen gjør, sier jeg. Det er nok ingen andre som har slike dumme tanker i hodet sitt slik som han.
Det er ikke første gang vi har hatt slike samtaler. Ikke bare lett å takle slike skumle ting for barn. Denne gang var det nok trigget av at vi hørte et intervju og kongens tale på radioen på vei til flyplassen. I kveld syntes Lillesnupp at bombemannen kunne fått på seg høyhælte sko og kjole som straff. Det hjalp visst å fnise litt...
2 kommentarer:
Jeg har faktisk tænkt på, hvad den slags gør med børnene. Så tæt på. I Norge. Det din datter giver udtryk for viser jo i høj grad, hvor meget billederne fra TV og i det hele taget påvirker ungerne.
Godt at I fik jer en god snakket og kunne fnise lidt til slut! Håber både hun og du sov godt! :)
Og at du har en fin dag!
Takk for det, Lene!
I kveld ropte hun meg faktisk inn igjen etter hun hadde lagt seg.. De hadde hatt minnemarkering på skolen i dag og sett en video med "Mitt lille land" sangen.Hun har ikke fått sett noe særlig på tv av meg så disse bildene med ødelagte bygninger og dame med blod i hele ansiktet var litt mye for henne... Tydelig at hun trenger litt forsikringer om at det nok ikke vil skje igjen, og at "bombemannen" ikke kommer her... En usikkerhet og redsel er plantet i henne, og det er ikke greit!
Legg inn en kommentar