mandag 4. oktober 2010

Fnisbart..

Noen ganger er det fint å le, fnise villt og tåresprettende, eller kanskje til og med hyle. For det gjør jeg av og til, i tillegg til lett grisegrynting i de verste tilfeller...

Husker en gang jeg skulle lese høyt eventyr om bjørnen som blir lurt til å fryse halen fast i isen av reven,-kanskje ikke helt lurt da at jeg ser for meg bjørnens ansiktsuttrykk når han rykker til... Mhm, joda, en annen måtte overta... Og så er det den gang jeg leste Garps bok på busstur til Polen, og holdt på å fnisekrepere.. Jeg kan vel glatt innrømme at jeg er biiiitteliiitt barnslig, og muuuuligens har et par tær over kanten... For eksempel synes jeg dette
 
og  dette er superfestlig...

Har jeg skremt folk? Jupp!
Har jeg lurt folk? Jupp!
Har jeg irritert folk? Jupp!
Har jeg fått folk til å le? Jupp!
Har jeg fnist når jeg ikke burde,-definitivt!
(Har jeg sagt unnskuld? Det også!)
Men jeg syns det er viktig å le, -så le med den humoren du har! (-og hvis ingen ler med så er du sikkert ganske teit,-men det tåler du!)

4 kommentarer:

Liv-Inger sa...

Yikes, den dama hylte! Men jeg skjønner henne godt. Jeg hadde klikket om noen hadde gjort det der mot meg ;-)

Dilli sa...

Hihi! Ekstra festlig at hun ikke kommer over gjerdet, og at hun skal fortelle det til mora hans...

(Hehe...Jeg fikk etterhvert forbud mot å "bøe" lillebroren min da han kom hjem fra skolen... )

Shy B sa...

Takk for besøk på bloggen min, for ei stund sidan.
Mykje morsomt her! Gulrota også! He, he!

Dilli sa...

Tusen takk for det!
Kjekt med ny følger!:)