fredag 7. januar 2011

Fordommer satt på spissen...

I dag har blant annet "Et dukkehjem" av Ibsen, likestilling, samfunn før og nå, modenhetsforskjell mellom gutter og jenter, fordommer og spesielt innvandring til landet blitt diskutert. Lett blanding. Engasjerte var de stort sett. Det som gikk igjen, som egentlig ikke var en spesielt stor overraskelse, var en "vi" og "de" holdning, og det at "vi må først ta vare på våre egne før vi kan hjelpe andre." Ikke visste jeg hvor stor omsorg dagens unge har for uteliggere, rusmisbrukere og prostituerte, og hvor redde enkelte var for feil bruk av skattepenger...

Ok..da tenkte denne frøknen ut et noe på spissen tenkt scenario. Vi har to personer:
1) 57 år gammel norsk psykisk ustabil rusmisbruker og uteligger som ikke har hatt jobb de siste 30 årene. Har flere ganger fått hjelp, men faller stadig tilbake til livet på gata.
2) 17 år gammel gammel irakisk gutt, noe redd og alene på asylmottak. Foreldre og bestevenn drept. Gode evner, grei gut som drømmer om å bli tannlege.

Hva er god bruk av skattepenger? Hvem bør den norske stat bruke mest ressurser på? Og er svaret styrt av fordommer? Den ene eller andre veien.. Ja, jeg bare spør...

2 kommentarer:

Liv-Inger sa...

Vi bør bruke like mye ressurser på begge de tenkte tilfellene, syns jeg. Begge trenger hjelp. Vi kan hjelpe. At 57-åringen stadig faller tilbake til livet på gata betyr ikke at han bare må klare seg selv. At 17-åringen ikke er nordmann betyr ikke at vi skal overlate han til sin egen skjebne. Vi skal være så utrolig glade for at vi er født her i Norge, med gullskje i munnen. Vi har en plikt til å hjelpe andre som ikke var like heldige!

Godt innlegg, Dilli. Man får tankekverna i gang!

Ha en fin lørdag :-)

Dilli sa...

Takk for det!
Enig med deg at vi har plikt til å hjelpe.
God lørdag til deg og dine!